I den natta æ bekjenne i den timen æ går fortapt
Når ei elv av tåra skylle bort alle drømma æ har skapt
E det en døende stemme i mæ som prøve å nå ut et sted
I kamp mot den mørke stillheten som har tvunge mæ i kne
Æ Kjenne ingen trang til å sjå tilbake på alle feil
Æ Ser et mønster av hendelsa æ må knuse som et speil
I øyeblikkets raseri e det et anna mønster å sjå
I løvbladet som skjelv i hvert sandkorn i hvert strå
Å grådighetens blomster og ugresset fra i fjor
Ligg som et kvelende teppe over alt æ håpe og tror
Solas stråla dem slår ned på tidas trappetrinn
Av forfall og av tomhet og døyve smerten min
Æ Nærme mæ døra til fristelsan med nølende skritt
Og hver gang æ ser inn i flamman så høre æ navnet mitt
Og seiner på mi reise begynne æ å forstå
At nån har telt hvert hår hvert sandkorn og hvert strå
Gått fra rennestein til rikdom i ei natt så tung og trist
I en sommerdrøm så vill og gal i et vinterlys av frost
I ensomhetens bitre dans åpenlyst eller gjømt
I det knuste speilet av uskyld på hvert ansikt æ har glømt
Æ Høre evige fottrinn lik båra som rulle sæ
Iblandt når æ snur mæ e det nå'n dær iblandt e det bære mæ
Æ Sveve mellom liv og død og æ sveve i det blå
Som hver spurv som fell til jorda som hvert sandkorn og hvert strå
BOB DYLAN
BMG Rights Management, Universal Music Publishing Group