Paris er et bankende hjerte
og et barn som ingen vet hvor ble av
Det synger i sko og i hofter
om livet med hester når himmelen er lav
Du er aldri ensom når du står på en bro
i Pierrot og spiser middag med dama
Voltaire reiser bust
mot rasister som slo
Paris er et Jeg vil ha deg
til damer du aldri har sett
I Marais går en stolt uteligger
i regn og en katt slikker kongens asjett
De sorte øyne gir håp
om å engang nå frem
Når blekkspruten dykker bak operaen
og Modigliani følger klovnene hjem
Paris er en sensommervert
og en vals opp en bulevard
Tiden står stille hos tyven
som skålte i sol med en kommunard
Stille begynner din reise
imot sjelens Egypt
En rose på stolen og le
Stjerner i hånden og en hånd i en krypt
Paris er en latter i lommen
til et orkester av mot
Gud er dirigenten som gjemte seg
Avtrykket hans er under din fot
Verden har sett deg reise
seg på din lekeplass
Du skal vandre og tro litt, den siste leken
vil snu seg på trass
Når du har gjort alt det du ønsker
og fremdeles er ung
Da står en bokser og svetter
Månen er din pengepung
Du hører et stille fottrinn
og så er frosten vekk
Bak døren er byen din venn
Drømmen er som et tre i julemannens sekk