Mennesket vert fødd ut or mørkret
Så gløymer ho det
Han vik unna det
Dei lærer å frykta det
Me ber det alle med oss
Djupt der nede under havet av tankar
Eit uendeleg mørkre
Kor jotnesteg tordnar i eit omvendt kosmos
Ei reise mot eit heile tek mennesket hit
Så Skuggen kan leie, og Lysbæraren
lærer å lytte til det som fødte ho
Så den nyfødte guden kan finne
eit språk han allereie kjende
Saman stig dei oppatt
Inn i verda; no av ekte lys
Født om att av mørkretII